Utfordringen
Løsningen
Artikler
Strakstiltak for å tette kraftgapet
3.20.25

Her er tiltakene som kan settes i gang nå for å få fart på utviklingen.

Bruk strømmen smartere

Strøm vi ikke bruker, er strøm vi slipper å produsere. Ved å kutte unødvendig energibruk, lage og lagre strøm og bruke den når belastningen er lavest, kan vi redusere presset på strømnettet, frigjøre store mengder kraft og redusere behovet for ny produksjon. Med riktige insentiver og reguleringer kan vi spare 10 TWh strøm og produsere 8 TWh mer solkraft innen 2030.

  • Øk støtten til energisparing og solkraft. Enova og andre ordninger må utvides slik at husholdninger, næringsbygg og industrien får økonomisk drahjelp til å investere i energisparing, solceller og smart strømbruk. Støtten må være forutsigbar og vare minst til 2030.
  • Gjør det enklere for industrien å bruke strøm smartere. Bedrifter må få en rettighetsbasert støtteordning for energieffektivisering uten unødvendige teknologikrav, som gjør det enklere å bruke strøm mer fleksibelt.
  • Offentlig sektor må gå foran og bruke mindre strøm. Skoler, sykehus og andre offentlige bygg må bygges og oppgraderes med strenge krav til energibruk og egen solkraftproduksjon og muligheter for energilagring.  
  • Strengere krav til energieffektive løsninger i bygg. Nasjonale regler må sikre at de beste energiløsningene brukes ved oppgradering av bygg, og kravene må harmoniseres med EUs standarder.
  • Strømstøtte og fastpris på strøm må ikke hindre energieffektivisering. Støtteordningen og eventuelle fastprisordninger bør ikke bare skjerme mot høye priser, men også innrettes slik at husholdninger motiveres til å investere i tiltak som reduserer strømbruken over tid.

Bygg et kraftnett som tåler fremtiden

Strømnettet er en flaskehals. For å sikre at både husholdninger og næringsliv får den strømmen de trenger, må vi bygge ut nettet raskere og bruke det bedre.

  • Bruk nettet smartere. Dagens regler gjør at nettselskaper kan bli økonomisk straffet hvis de drifter nettet hardere, noe som fører til at kapasiteten ofte ikke utnyttes fullt ut. Derfor må KILE-ordningen (kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi) endres slik at nettselskapene får insentiver til å drifte nettet mer fleksibelt og utnytte kapasiteten bedre.
  • Planlegg nettet for fremtiden. Statnett og nettselskapene må planlegge og bygge nett som dekker hele samfunnets behov, ikke basert på enkeltaktører som søker nettilkobling.
  • Sørg for mer forutsigbar finansiering av nettutbygging. En ny støtteordning kan bidra til å dekke deler av kostnadene ved å bygge ut strømnettet, slik at nettleien holdes nede. Samtidig vil dette gi større legitimitet til utbyggingene, slik at lokalsamfunn ser verdien av et sterkere nett.

Bygg ut mer kraft – raskere

Vi trenger både store og små kraftprosjekter for å sikre nok kraft til folk og næringsliv. Investeringene må være lønnsomme, men vi må også satse på ny teknologi og utvikling i umodne markeder. Samtidig må utbyggingen skje på en skånsom måte, med gode prosesser som sikrer mer kraft og med minst mulig naturinngrep.

  • Gjør det mer lønnsomt å investere i kraft. Skatten på vind- og vannkraft må utformes slik at det lønner seg å investere. Mer av skatteinntektene bør gå til kommunene for å sikre lokal støtte.  
  • Oppgrader vannkraftverkene. Mange eksisterende vannkraftverk kan produsere mer strøm uten store naturinngrep. Kommunene må få bedre innsikt i hvordan effektoppgraderinger kan bidra til dette.  
  • Gi skattefordeler til lokalsamfunn. Kommuner og lokalsamfunn som tar imot nye kraftprosjekter, bør få økonomisk kompensasjon gjennom skattefradrag i grunnrenteskatten.  
  • Få fart på vindkraftutbygging. Planleggingen og godkjenningsprosessen for vindkraft må gjøres enklere og mer effektiv, slik at nye prosjekter ikke blir unødvendig forsinket.  
  • Gjør det enklere å bygge ut solkraft. Regelverket for bakkemontert solkraft må forenkles og sikre god lokal forankring for å unngå konflikter.  
  • Etabler et naturregnskap. Dette vil sikre at kraftutbygging skjer på en måte som er naturnøytral eller gir positiv effekt for miljøet.  
  • Sett fart på havvind. Regjeringen må holde ambisjonen om 30 GW havvind innen 2040 og sikre forutsigbare utlysninger fra 2025. Utsira Nord må lyses ut umiddelbart.

Disse tiltakene kan gjennomføres nå – og de må gjennomføres nå.

‍

Flere saker
Gå til arkiv
Solenergi kan bidra til å tette kraftgapet

For å lykkes med elektrifisering og klimamål trenger Norge mye mer kraft. Innen 2030 vil strømforbruket øke med 33 TWh, mens kraftproduksjonen er forventet å øke med kun 9 TWh. Det gir et kraftgap på 24 TWh.

Kraftgapet: Vi mangler ikke løsninger

Skal vi nå klimamålene og sikre at norsk næringsliv er konkurransedyktig i fremtiden, trenger vi en massiv satsning på elektrifisering. Forutsetningen for å lykkes med elektrifiseringen er tilgang på nok kraft.

Etter kun tre døgn med strømbrudd vil Norge slite

Å tette kraftgapet er ikke bare et spørsmål om økonomi. Det handler om landets sikkerhet og beredskap, i møte med flere kriser som realistisk sett kan ramme oss.

Denne kampanjen drives av Stiftelsen Elektroforum, som består av Norsk Industri, Fornybar Norge, NHO Elektro, Rådgivende Ingeniørers Forening, Elektroforeningen og Norsk Forening for Elektro og Automatisering.

Vi jobber for å sikre nok kraft og nett til folk og næringsliv og representerer både norsk industri, som er avhengig av forutsigbar krafttilgang, og hele verdikjeden fra utvikling av kraftsystemer til produksjon, teknisk og ingeniørfaglig rådgivning, installasjon og drift.